Om endring og innstilling
De som har lest boka The pragmatic programmer: from journeyman to master har nok hørt denne historien før. Den forteller en ganske fin historie, sånn på tampen av uka.
Tre krigere var på vei hjem fra krigen. De hadde vært lenge ute og kriget, og ble fylt med nytt mot da de så landsbyen sin i det fjerne. Og de var veldig sultne.
Da de nærmet seg landsbyen så de imidlertid at alle dørene var låst, og at slåene var for vinduene. Men krigerne visste råd, og satte over en stor kjele med vann. Da vannet kokte puttet de tre digre steiner oppi gryta.
Da nysgjerrige landsbyboere kom ut av husene sine og lurte på hva de holdt på med fortalte de at de laget steinsuppe. Landsbyboerne så forundret på dem og lurte på “og det er alt som skal til, litt vann og etpar steiner?”. “Ja”, sa krigerne, “noen liker den riktignok bedre med litt gulrøtter oppi”. En av landsbyboerne løp av gårde og kom snart tilbake med en kurv gulrøtter som de hadde oppi “suppa”.
“Så det er alt?” lurte en annen landsbyboer. “Absolutt!” sa den ene krigeren, “Man kan også ha poteter i den, for å gi den litt ekstra fylde”. Denne gangen var det en annen landsbyboer som løp av gårde og kom tilbake med poteter fra sitt private lager.
Og slik fortsatte det. Hver gang noe annet kom opp i suppa var det en annen landsbyboer som hadde vært i matlageret sitt. Og etterhvert var det både grønnsaker, kjøtt, urter og salt i suppa.
Krigerne tok ut steinene av suppa, og proklamerte at nå var suppa ferdig.
Og slik spiste landsbyen sitt første felles måltid siden begynnelsen av krigen.