Selskapsform

Et nytt selskap er i ferd med å etableres. Et engelsk selskap, drevet i Norge av nordmenn. Hensikten er verken å gjøre seg klar for å gå internasjonalt eller å lure noen for penger.

Frisk Bris er idag et Ansvarlig Selskap (ANS), der Lennart og Marius utgjør hver sine 50%. Et ansvarlig selskap er et slags enkeltmannsforetak for flere personer. En måte å få tillatelse til å drive forretning, kreve inn mva på vegne av staten og opprette bankkonto som firma; men med fullt, solidarisk ansvar for virksomheten. Dette (økonomiske) ansvaret er ikke begrenset, og fullt solidarisk. Hvis altså jeg – i embets medfør – skulle terge på meg et Stort Firma med Kjente Advokater, kan altså disse få dekket sine tap i form av alle Lennarts og mine eiendeler.

Som deltaker i et ANS regnes man som selvstendig næringsdrivende, ikke ansatt. Det betyr blant annet:

Så har vi den måten å drive butikk på som proffene velger, Aksjeselskapet (AS). Et aksjeselskap er et selskap der ansvaret er begrenset til selskapets verdier. Selskapet har en aksjekapital, som innbetales når selskapet etableres, og som må være på minimum 100.000 kroner. Er man litt lur kan brorparten av disse pengene i realiteten være utstyr som du spytter inn i form av ting i selskapet.

For å sikre at man ikke er for kreativ i regnskapsføringen i AS-et, kreves det at en revisor årlig skriver en bekreftelse til myndighetene på at man har vært snill gutt/jente i året som gikk. Revisoren må også godkjenne aksjekapitalen når selskapet etableres. For et veldrevet AS er revisoren din beste venn. I noen andre selskaper har revisoren vært en litt for god venn. For eksempel fikk revisorselskapet Andersen smekk på lanken og pungen for å ha sovet i timen i forbindelse med Enron-skandalen. Her hjemme har et annet internasjonalt revisjonsselskapet blitt stilt for retten for slett arbeid med Finance Credit. Det kan tilføres at både Enron og Finance Credit er aksjeselskaper.

Vel, myndighetene ønsker tilsynelatende at inntektsbringende virksomhet skal drives i form av aksjeselskaper. Noen eksempler:

Og enda bedre, med et AS kan du ansette deg selv. Selskapet betaler da arbeidsgiveravgift (kan det være ca 10% tro?), og lønn og arbeidsgiveravgift trekkes fra før det beregnes overskudd i selskapet. Som ansatt betaler du i tillegg vanlig inntektsskatt på det du får i lønn. Hvis selskapet så skulle gå med overskudd betaler man 28% skatt av overskuddet. Om man skulle ha lyst til å ta ut av dette overskuddet til privat bruk må man skatte av dette.

Hvis så inntektene ikke skulle svare til forventningene og man må se seg om etter en annen jobb, kan man sies opp eller permitteres (hvis situasjonen er tidsbegrenset) og få rett på dagpenger. Av en eller annen grunn har man ikke det som selvstendig næringsdrivende. Om man skulle bli sjuk eller få barn kan man hhv sykmeldes eller få fødselspermisjon. Og plutselig har man det sikkerhetsnettet man kan må drømme om eller kjøpe i form av private forsikringer som selvstendig næringsdrivende.

Frisk Bris ltd

OK, så man må altså være aksjeselskap hvis man skal ha noenlunde sikkerhetsnett i det daglige, både i forhold til sykdom, arbeidsløshet og økonomisk ansvar for driften. Og for å ha et AS skal man legge noen verdier i potten til å begynne med. For kunnskapsarbeidere ville jeg tro det var tilstrekkelig at jeg satser tilværelsen min på bedriften. Det jeg selger er kompetansen min, og den er dermed den viktigste verdien i bedriften, ikke sant? Feil. Du må ha 100.000 kroner i aksjekapital for å starte AS i Norge. Disse kan gjerne være ting som (idag) er verdt 100.000, det vanligste er PCer, kopimaskiner og sånt. Så må man ha en investor til å bekrefte at dette er innbetalt, legg til 10-20.000 kroner for det. Pluss noen tusen til myndighetene, og du er brått oppe i 120.000 før du får skrevet første faktura. Dette er og blir et hinder for etablering av næringsvirksomhet her i landet. Hører du det, Foss? Et hinder for etablering av næringsvirksomhet.

OK, så man trenger 120.000 pluss det man skal leve av inntil inntektene er på plass. Hvor får man dette fra? Jo, man kan gå til noen som har mer penger og låne. Og det vil de kanskje, kanskje de tilogmed vil ta aksjer i selskapet som betaling. Fram til idag har det faktisk vært slik at myndighetene oppmuntrer til å ha passive eiere i selskapet – gjennom delingsmodellen. I korte trekk går delingsmodellen ut på at du får en langt lavere skatteprosent for overskudd i selskapet hvis minst 1/3 av aksjene eies av noen som ikke er involvert i driften av selskapet, les rike onkler. Onkel kan altså spytte inn de 100.000 mot 34% av aksjene og du er igang. Bra for selskapet, som unngår å betale skatt av overskuddet til fellesskapet. Bra for onkel. Bra for deg?

Her er altså dealen: du satser en trygg tilværelse på å starte et nytt selskap. Uten garantier av noe slag jobber du døgnet rundt for ideen din, kanskje med minimalt av lønn fram til inntektene kommer. Onkel tar ut 100.000 av banken, og kan de neste 100 årene ta ut “renter” på disse pengene i form av skattefritt utbytte.

Nå skal det sies at delingsmodellen, som hadde til hensikt at arbeid og kapital skulle beskattes likt, ikke lenger gjelder fra 2006. Men du trenge fortsatt hjelp til å skaffe de hundre.

Eller du kan heve blikket ut i verden. I England, for eksempel, har de også aksjeselskap. Og hvem som helst kan starte et AS i England, uten at de har minstekrav til aksjekapital. Som på meg virker som en god ide. Sånn det er idag er det samme aksjekapitalkrav for alle AS-er i Norge, uansett størrelse. Virkningen av kravet til aksjekapital er at det blir litt vanskeligere å starte AS for vanlige folk. Noen reell sikkerhet ligger det ikke i kravet til aksjekapital. Finance Credit-bløffen skjedde helt uavhengig av aksjekapitalen i selskapet. Og ikke engang revisorene stoppet det.

Okay, så jeg starter et selskap i England (for 5900 kroner pluss moms), men det lar meg ikke drive i Norge. Så jeg registrerer et såkalt NUF (Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak) for den norske virksomheten. Og vips, man er igang med et aksjeselskap i Norge. Uten minstekrav til aksjekapital, selv om den kan være så høy du vil for å framstå som seriøs. Og uten krav til revisor.

Dette sier hvertfall reklamen. Og etter å ha lest meg opp på dette bestemte jeg meg. Så nå er selskapet Frisk Bris Ltd etablert, og jeg venter på registrering i Norge. Og som NUF er man i godt selskap. If, Frontline (pengesekken til Fredriksen) og en rekke andre driver i denne formen. Og sikkert mange useriøse selskaper, man kan blant annet registrere selskap i skatteparadiser med norsk virksomhet organisert i en NUF. Men når alt kommer til alt er det vel ikke selskapsformen som avgjør om man er seriøs?

Og hvis du er en av våre kunder, som har kommet hit for å finne ut om vi er seriøse, håper jeg ikke vi framstår som useriøse. Vi er ikke ute etter å lure deg eller noen andre. Vi betaler vår skatt med glede. Og hvis vi gjør noe som skader deg eller noen andre vil vi gjøre vårt aller beste for å utbedre og/eller erstatte skaden.

Noen linker:

Code art by Frisk Bris. And, oh, we work too.