Tilfeldigheter?

Årsak og virkning er ikke alltid så enkelt som man tror.

Helt fra vi er små lærer vi oss at en handling har en effekt. Når det lille barnet gråter får hun mat. Når vi legger hånda på kokeplaten brenner vi oss. Når Pavlov ringer med bjella vet hundene at det kommer mat. Hvor mange av antakelsene våre om årsak og virkning stemmer?

I stedet for å sette oss inn i hvordan noe egentlig fungerer vil vi ofte prøve og feile vi inntil vi oppnår effekten vi ønsker oss. Dette er ofte tilnærmingen vi har til dataprogrammer. I stedet for å lese bruksanvisningen for mailprogrammet vårt gjetter vi at menyvalget “Ny melding” lager en melding vi kan sende til noen. Når vi ser at det faktisk kommer opp en melding og at denne har en send-knapp tar vi dette som en bekreftelse på at vi hadde rett. (Eller vi ringer mottakeren av mailen og hører om den har kommet fram først).

Akkurat denne tilnærmingen er den enkeltgrunnen som skaper mest problemer for meg i det jeg gjør. Det finnes ikke tall for hvor mange ganger jeg prøver og feiler og når noe fungerer antar jeg at jeg har gjort det riktig. For bare ved neste korsvei å finne ut at det var tilfeldigheter som gjorde at det fungerte. Som stein til byrden viser det seg som regel at problemet kunne løses mye enklere hvis jheg hadde vært bevisst hva jeg gjorde.

Begrepet programming by coincidence handler om å programmere basert på tilfeldigheter. Jeg er ganske sikker på at det de snakker om gjelder for alle andre yrker også.

Code art by Frisk Bris. And, oh, we work too.