Ruby, do take your love to town
Husker du denne låta fra Gary Holton og Casino Steel? Ruby er noe annet også, for en programmerer det kuleste siden knekkebrød med brunost!
Om du ikke har hørt om Ruby er det bare å venne seg til det. Ruby er et programmeringsspråk med sitt opphav i Japan, og flere og flere beveger seg over til dette språket uten å se seg tilbake.
Ruby har en litt annen filosofi enn andre språk. Eller for å sitere Yukihiro Matsumoto (Matz), som er opphavsmannen til Ruby:
Instead of emphasizing the what, I want to emphasize the how part: how we feel while programming. That’s Ruby’s main difference from other language designs. I emphasize the feeling, in particular, how I feel using Ruby. I didn’t work hard to make Ruby perfect for everyone, because you feel differently from me. No language can be perfect for everyone. I tried to make Ruby perfect for me, but maybe it’s not perfect for you.
Jeg begynte å kikke på Ruby for et års tid siden, og har lett etter noe å bruke dette annerledes språket til. Nå har tilfeldighetene villet det slik at jeg en ukes tid har fått bli kjent med Ruby, nærmere bestemt ActiveRecord (som er en del av Ruby On Rails). Der java føles som å tygge glass, perl føles som tyske leverpølser og PHP føles som pytt i panne er Ruby som friske aprikoser. Friskt, man blir verken lei eller overmett, og man slipper å bekymre seg for forkalkning og fedme.
Jeg kommer helt sikkert til å snakke mer om Ruby her framover. Dette er å betrakte som en kjærlighetserklæring til et programmeringsspråk.
Så får det heller være at jeg blir emosjonell…